{"id":121,"date":"2012-12-14T22:20:51","date_gmt":"2012-12-14T20:20:51","guid":{"rendered":"http:\/\/sannes.info\/web\/?p=121"},"modified":"2025-01-22T16:46:34","modified_gmt":"2025-01-22T15:46:34","slug":"e-laering-mooc-eller-smocc","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/sannes.info\/web\/e-laering-mooc-eller-smocc\/","title":{"rendered":"Hvor g\u00e5r e-l\u00e6ring – MOOC eller SMOCC?"},"content":{"rendered":"
\"Bilde<\/a>

Foto:Statsministerens kontor<\/p><\/div>\n

Dagbladet kunne rapportere at Jens styrer landet med iPad fra New York<\/a>. Og kan han gj\u00f8re det m\u00e5 da v\u00e5re studenter kunne l\u00e6re smartere ved hjelp av teknologi?<\/p>\n

Status i Norge<\/h3>\n

Det g\u00e5r en b\u00f8lge av eksperimenter med teknologi og l\u00e6ring over landet. Den «gamle» b\u00f8lgen med bruk av teknologi for \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6ring via LMSer \u00a0(Learning Management Systems som egentlig burde betegnes kursadministrasjonsl\u00f8sninger) som Blackboard, Fronter og It’s Learning lever fortsatt i beste velg\u00e5ende i grunnskole og h\u00f8yere utdanning. Disse prosjektene har hatt, eller endt opp med, et fokus p\u00e5 behov p\u00e5 institusjonsniv\u00e5.<\/p>\n

Min erfaring fra BI er at det er store forskjeller p\u00e5 interesse, motivasjon og f\u00f8lgelig bruk av dette blant de som underviser. Ressursene som settes inn g\u00e5r med til \u00e5 st\u00f8tte ganske enkel anvendelse for de mange. Behov og \u00f8nsker fra de som \u00f8nsker \u00e5 bruke plattformen p\u00e5 en avansert m\u00e5te blir stort sett ikke tilgodesett. Resultatet er at vi ikke f\u00e5r de gode eksemplene som trigger b\u00e5de\u00a0kollegaer\u00a0og studenter, og mange studenter finner det ikke form\u00e5lstjenlig \u00e5 bruke et verkt\u00f8y hvor det skjer sv\u00e6rt lite. Situasjonen hos oss er p\u00e5 ingen m\u00e5te unik, jeg h\u00f8rer det samme fra andre institusjoner og observerer det samme i grunnskolen. I foreldrerollen finner jeg det egentlig ganske provoserende n\u00e5r skolene pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5legge elever og foreldre \u00e5 sjekke It’s Learning daglig n\u00e5r det kan g\u00e5 dager og uker mellom hver gang noe blir publisert der. Men det er en annen debatt som jeg sikkert kan komme tilbake til.<\/p>\n

<\/p>\n

Initiativrike og idealistiske forelesere og l\u00e6rere har p\u00e5 egen h\u00e5nd tatt i bruk verkt\u00f8y for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 m\u00f8te studentene (og elevene) der de er (dvs. p\u00e5 Facebook) ettersom de ikke er der vi \u00f8nsker de skal v\u00e6re. For \u00e5 ha en aktiv tilstedev\u00e6relse utenfor LMS-et har slike fors\u00f8k ogs\u00e5 omfattet bruk av verkt\u00f8y som Google grupper, Google+ og Twitter for kommunikasjon, og wikier, blogger og Google dokumenter for deling av dokumenter og ressurser. Dette er ofte individuelle initiativ «p\u00e5 egen regning og risiko» \u00a0fra foreleserens side som speiler foreleserens oppfatning av \u00f8nsker for et digitalisert l\u00e6ringsmilj\u00f8. Mange har gjort erfaringen at det er mer krevende og administrere enn man har forestilt seg, og at studentene kanskje har andre \u00f8nsker enn man tror.<\/p>\n

Nettbrettene (spesielt iPad) har ogs\u00e5 gjort sitt inntog med en rekke fors\u00f8k p\u00e5 pr\u00f8ve ut ulike anvendelser i en klassesituasjon. Det handler om prosjekter for digitale tekster (e-b\u00f8ker og artikler) til mer sosiale verkt\u00f8y for deling og kommunikasjon. \u00a0En rekke av studiene har konkludert med at nettbrettene er godt egnet for passiv lesing, men at de er mindre egnet for aktiv lesing (dvs. med understreking og notater) selv om det finnes noen sv\u00e6rt gode verkt\u00f8y for det ogs\u00e5. Disse fors\u00f8kene har gjerne v\u00e6rt fokusert p\u00e5 en klasse eller et kurs og heller ikke sett p\u00e5 behov for en infrastruktur p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 for \u00e5 st\u00f8tte dette. Unntaket er Lovisenberg Diakonale H\u00f8gskole<\/a> som har startet med infrastrukturen og gitt iPads til alle ansatte og f\u00f8rste\u00e5rsstudenter. Dette er trolig det f\u00f8rste prosjektet hvor man kan f\u00e5 belyst hvordan slike verkt\u00f8y p\u00e5virker studievaner og l\u00e6ringsutbytte.<\/p>\n

En fjerde trend innen teknologist\u00f8ttet l\u00e6ring (e-l\u00e6ring ) er bruk av Podcasts og webforelesninger som alternativ til eller et tillegg til tradisjonell undervisning. Flere mindre studiesteder i distriktene har satt dette i system or \u00e5 tiltrekke seg studenter, og enkelte har mindre enn 10% av studentene fysisk tilstede p\u00e5 campus. Resten er i praksis nettstudenter. Andre har gjort det inn i spesifikke kurs som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re undervisningen mer tilgjengelig. Erfaringen er blandet, og ingen har forel\u00f8pig satset p\u00e5 dette i stor skala i Norge.<\/p>\n

MOOC et internasjonalt fenomen<\/h3>\n

Internasjonalt har dette v\u00e6rt basis for \u00e5 etablere det siste \u00e5rets st\u00f8rste «buzzword» p\u00e5 omr\u00e5det, MOOC (Massive Online Open Course). Khan Academy<\/a> har v\u00e6rt med \u00e5\u00a0synliggj\u00f8re\u00a0fenomenet, og eliteuniversiteter i USA er med p\u00e5 ulike\u00a0satsinger. Temaer har blitt omtalt i temaartikler i New York Times<\/a>, Washington Post<\/a> og Chronicle of Higher Education<\/a>. I Norge er fenomenet forel\u00f8pig\u00a0forbig\u00e5tt\u00a0i stillhet, med unntak av noen artikler i Universitetsavisa<\/a> som blant annet har «lurt» professor Arne Krokan<\/a> p\u00e5 NTNU til \u00e5 love et MOOC-kurs h\u00f8sten 2013. Krokan har for\u00f8vrig forfattet boken Smart l\u00e6ring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer l\u00e6ring<\/a>\u00a0som er et innspill i denne debatten.<\/p>\n

Eksemplene p\u00e5 MOOC som har en tendens til \u00e5 havne i media er det f\u00f8rste kurset fra Udacity i kunstig intelligens med 160 000 deltakere fra 190 land og professor Michelle Duneier ved Princetons introduksjonskurs i sosiologi med 40 000 deltagere fra 113 land. Coursera som er den st\u00f8rste akt\u00f8ren har i skrivende stund passert 2 millioner deltakere i 210 kurs siden oppstarten i april 2012. Selv om det gir litt andre snittall enn eksemplene er det fortsatt sv\u00e6rt stort sammenlignet med hva vi er vant til her hjemme.<\/p>\n

Hva betyr det for norsk utdanning?<\/h3>\n

I Norge er det ca. 250 000 studenter totalt p\u00e5 alle l\u00e6resteder og da ser man at vi fint kan betjene alle norske studenter med ett fagmilj\u00f8 for hver fagdisiplin. Khan Academy ville knapt merke det om alle\u00a0norske\u00a0skoleelever og studenter begynte \u00e5 ta alle sine kurs der. I skrivende stund har de passert mer enn 217 millioner undervisnings\u00f8kter («lessons») og det er en \u00f8kning med 7 millioner de siste tre ukene. S\u00e5 kapasitet er ikke et problem. Men hvorfor skal norske studenter i det hele tatt ta kurs i Norge dersom de kan ta kurs som er gratis fra Harvard, M.I.T., Princeton, Stanford, Berkeley, osv.? Planen er at disse vil tilby kursene gratis i en\u00a0s\u00e5kalt\u00a0freemium<\/em> modell, men at man ved \u00e5 betale studieavgift kan f\u00e5 ta eksamen og f\u00e5 studiepoeng. Det jobbes med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 eksamensgjennomf\u00f8ring for de store klassene og det er mye utpr\u00f8ving av innovative opplegg for sensur.<\/p>\n

P\u00e5 kort sikt tror jeg hverken at det store flertall av\u00a0norske\u00a0studenter vil kaste seg over disse kursene og r\u00f8mme norske l\u00e6resteder, eller at politikere og embedsverk vil omfavne dette for \u00e5 gjennomf\u00f8re en stram konsolidering av den norske universitets- og h\u00f8yskolesektoren. \u00a0Men den som sover i timen kan f\u00e5 seg en overraskelse, n\u00e5 skjer det mye og en del skjer fort.<\/p>\n

I en norsk sammenheng er det forel\u00f8pig mer interessant \u00e5 se p\u00e5 hva fenomenet tilbyr av teknologiske plattformer for \u00e5 for \u00e5 undervise store og sm\u00e5 klasser\/kurs i\u00a0norsk\u00a0m\u00e5lestokk som vi kan bruke til berike tradisjonell undervisning med teknologiske hjelpemidler som st\u00f8tter studentenes l\u00e6ringsutbytte. En god arena \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er i mindre klasser og utvalgte kurs. Sm\u00e5 klasser fordi det nesten alltid blir noe som m\u00e5 h\u00e5ndteres n\u00e5r man kontinuerligpr\u00f8ver ut nye verkt\u00f8y. Utvalgte kurs fordi det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 gjennomf\u00f8re piloter der hvor man kan forvente at studentenes motivasjon for \u00e5 pr\u00f8ve nye verkt\u00f8y er stor og hvor det er \u00e5penbare l\u00e6ringsmessige gevinster ved \u00e5 ta i bruk teknologi. I stedet for \u00e5 satse p\u00e5 MOOC kan man eksperimentere med SMOCC (Small and Medium Online Closed Courses). Min erfaring med regelmessig eksperimentering med teknologibruk i kurs siden 1995 er at de verkt\u00f8yene som f\u00e5r masse oppmerksomhet i dag mangler grunnleggende funksjonalitet for \u00e5 v\u00e6re et godt verkt\u00f8y for den typiske student. Jeg leter n\u00e5 p\u00e5 utsiden av typiske l\u00e6ringsverkt\u00f8y p\u00e5 jakt etter noe jeg kan bruke i neste eksperiment. Mitt forslag til kravspesifikasjon blir en ny bloggpost. Et krav er at de har god integrasjon mot en plattform der studentene allerede er – og da tenker jeg ikke p\u00e5 It’s Learning eller et annet LMS….<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dagbladet kunne rapportere at Jens styrer landet med iPad fra New York. Og kan han gj\u00f8re det m\u00e5 da v\u00e5re studenter kunne l\u00e6re smartere ved hjelp av teknologi? Status i Norge Det g\u00e5r en b\u00f8lge av eksperimenter med teknologi og l\u00e6ring over landet. Den «gamle» b\u00f8lgen med bruk av teknologi for \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6ring via […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":152,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[25,5,22],"tags":[28,23,35,37,36,24],"class_list":["post-121","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bi","category-dingser","category-laering","tag-innovasjon-2","tag-ipad","tag-lms","tag-laering","tag-mooc","tag-teknologistottet-laering"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=121"}],"version-history":[{"count":25,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":197,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121\/revisions\/197"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/media\/152"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=121"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=121"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/sannes.info\/web\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=121"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}