Hvor går e-læring – MOOC eller SMOCC?
Dagbladet kunne rapportere at Jens styrer landet med iPad fra New York. Og kan han gjøre det må da våre studenter kunne lære smartere ved hjelp av teknologi?
Status i Norge
Det går en bølge av eksperimenter med teknologi og læring over landet. Den «gamle» bølgen med bruk av teknologi for å støtte læring via LMSer (Learning Management Systems som egentlig burde betegnes kursadministrasjonsløsninger) som Blackboard, Fronter og It’s Learning lever fortsatt i beste velgående i grunnskole og høyere utdanning. Disse prosjektene har hatt, eller endt opp med, et fokus på behov på institusjonsnivå.
Min erfaring fra BI er at det er store forskjeller på interesse, motivasjon og følgelig bruk av dette blant de som underviser. Ressursene som settes inn går med til å støtte ganske enkel anvendelse for de mange. Behov og ønsker fra de som ønsker å bruke plattformen på en avansert måte blir stort sett ikke tilgodesett. Resultatet er at vi ikke får de gode eksemplene som trigger både kollegaer og studenter, og mange studenter finner det ikke formålstjenlig å bruke et verktøy hvor det skjer svært lite. Situasjonen hos oss er på ingen måte unik, jeg hører det samme fra andre institusjoner og observerer det samme i grunnskolen. I foreldrerollen finner jeg det egentlig ganske provoserende når skolene prøver å pålegge elever og foreldre å sjekke It’s Learning daglig når det kan gå dager og uker mellom hver gang noe blir publisert der. Men det er en annen debatt som jeg sikkert kan komme tilbake til.
Er du sinke på nett?
Skrevet av RSannes i innovasjon den oktober 17, 2012
Artikkelen er publisert i temaavisen ”Moderne Handel”, september 2012 med tittelen ”Er du en netthandelssinke?” samt som «Er du sinke på nett?» under Leaders Toolbox på BI Business Review 17. oktober 2012.
De fleste norske virksomheter er sinker på nett. La deg inspirere av de beste. Lek og lær!, utfordrer Ragnvald Sannes.
Amazon og Komplett har vært pionerer innen netthandel og med stor suksess målt i omsetning og etterhvert resultat.
Deres suksess skyldes ikke at de var tidlig ute, men at de har lært av sine feil og drevet kontinuerlig utvikling av sine konsepter og løsninger. Kundebehov, bekvemmelighet, godt utvalg og gode priser har vært i fokus.
Mange nettsinker
De aller fleste norske virksomheter er nettsinker! Og det er mange gode forklaringer til det. En er størrelse på virksomheten samt tilgang til kompetanse og ressurser.
Driver du en liten reiselivsbedrift oppi dalom eller langt inne i en fjord, vil man tro at det er vanskelig å være synlig på nett. Og slik ville det ha vært om man holdt på alene. Interesse og ressurser ville dra i andre retninger, og tilgang til kompetanse om teknologi og gode løsninger vært lite tilgjengelig.
Fremtiden er her nå, hvis du vil?
Denne bloggposten er skrevet for og publisert på bloggen BI2020, Fremtiden er her nå, hvis du vil?
Per ser opp fra den blanke flaten foran seg, tar ut ørepluggene mens han trekker pusten dypt og lener seg godt tilbake og flytter oppmerksomheten mot naturen rundt seg. Det er nydelig vær, godt og varmt i solveggen på hytta, og han priser seg lykkelig over at han valgte å bli en dag til. Han har nettopp deltatt i en undervisningsøkt på BI gjennom å følge den live på nettbrettet sitt.
Undervisningen ble overført i sanntid med lyd og bilde (presentasjoner, tavle, dokumenter) samt at det ligger tilgjengelig for avspilling senere. I løpet av økten har han:
- stilt muntlige spørsmål til foreleser gjennom å rekke opp hånden virtuelt og få mikrofontid
- stilt skriftlige spørsmål via tastaturet i et eget spørsmål og svar vindu
- diskutert med medstudenter i en chat
- skrevet på felles dokumenter i et gruppearbeid
Alt dette har han gjort fra solveggen på hytta.Vanligvis foretrekker Per å være til stede på BI da det er enklere å diskutere med foreleser samt stille spørsmål i pausen ved å være tilstede. Men det passet veldig bra nå slik at han fikk en dag ekstra på hytta. Flere av Pers studievenner har en tendens til å droppe undervisning kl. 8, spesielt når det har vært sosiale aktiviteter kvelden før. Noen følger undervisningen live mens andre ser på opptakene.
Kari klør seg i hodet og tenker “makan til vanskelige formuleringer er det lenge siden jeg har lest”. Hun sloss med en vitenskapelig artikkel som skal forberedes til et seminar imorgen på M.Sc. programmet i organisasjonspsykologi. Hun markerer en av de vanskeligste formuleringene og skriver et kort notat om hva hun tror det betyr. Notatet poster hun på “klasseveggen” og tar en pause. Når hun returnerer til PCen en halv time senere har flere medstudenter markert at de og sliter med samme. I tillegg har Dag og Sunjay skrevet egne notater med forklaringer og linker til avsnitt i læreboken der samme begrep er forklart mer utførlig. Hun legger inn en takk for hjelpen og fortsetter lesingen. Når hun skal avslutte for kvelden ser hun at det er kommet et nytt innlegg som er linket til hennes notat. Det er fra professoren som skal ha seminaret som kommer med en litt mer omfattende og utførlig kommentar enn medstudentene samt en lenke til en podcast om tematikken som Kari har misset. Andre ganger legger professoren inn korte meldinger som bekrefter at medtudenters svar er riktige.
Seminaret neste dag innledes med en kort workshop der studentene lager en felles begrepsmodell med post-it lapper på tavle. Med en felles forståelse blir diskusjonene mye bedre enn når studenter kaster seg inn i en diskusjon uten å ha lest. Og du verden så mye mer gøy det er å høre en professor øse av sin kunnskap i en diskusjon enn i kurs hvor artiklene blir forelest og det knapt er tid til diskusjon. Det er vanlig at studentene noterer “så blekket spruter” – Kari ler inni seg av denne historiske term – og får man ikke med seg alt er det både opptak av seminaret samt mulig å dele notater med andre studenter. I dette kurset er man delt i grupper hvor hver gruppe har ansvar for å dokumentere 2 seminarer hver som de deler med de andre studentene.
Utopiske fremtidsvisjoner eller en realitet i nær fremtid? Alt som er beskrevet over er det mulig å gjøre i dag, og en god del gjøres allerede. Det er ikke veldig vanskelig heller. Den største utfordringene er organisatorisk. Og så er ikke teknologien problemfri heller. Det krever et minimum av teknologikompetanse av de som skal kjøre kurs på denne måten. Og man må regne med å gjøre det med et minimum av support. Det er mye som må tilrettelegges for at det skal fungere for studentene. Og det er foreløpig ikke for alle. Men i fremtiden blir mye av dette enklere å ta i bruk fordi vi har et støtteapparat som legger tilrette for oss og kan hjelpe os med det praktiske. Det å sette sammen en enhetlig verktøykasse og gjøre den tilgjengelig for alle består av mange valg og avveininger.
Høsten 2012 gjennomføres det et pilotprosjekt på BI hvor vi skal forsøke noe av dette. Prosjektet skal prøve en pilot på det vi kaller en Digital Læringsarena (DLA). Målsettingen med prosjektet er bl.a. å lære mer om hvor krevende det er å få til et godt og integrert miljø som er enkelt å bruke både for faglige og studentene. Vi søker også kunnskap om studentenes holdninger og deres preferanser mht. hva som fremmer læring og ikke. Det er opprettet en egen prosjektwiki for DLA-piloten for deling av informasjon om prosjektet hvor du etterhvert kan lese mer. Etter vår kjennskap er dette et prosjekt som tar dette et steg lenger enn andre tislvarende prosjekter vi har hørt om.
Prosjektet gjennomføres med støtte fra Nasjonalbiblioteket og er et samarbeidsprosjekt mellom BIs bibliotek, Akademika og undertegnede. Vi har også dialog med studenter samt IT-avdelingen og LearningLab.
Denne bloggposten er forfattet og publisert fra en iPad, med mindre redigeringer på PC før publisering.
Hvis du vil se en visjon som er ennå mer fremtidsrettet anbefales Apples Knowledge Navigator fra 1987.
Mister melk grepet med Mr. Melk?
Skrevet av RSannes i Sosiale medier den juni 4, 2011
Tine følger strømmen av norske virksomheter som kaster seg ut på Facebook. Som et ledd i en større reklamesatsning har de opprettet en profilside for den fiktive personen Mr. Melk. Noe av det første de gjorde var å utsette seg for kritikk med en konkurranse som bryter med reglene for markedsføring på Facebook. Det var en lite ydmyk respons der Tine til nød kunne strekke seg til at det kunne oppfattes som en gråsone. Et stort antall eksperter var av en helt annen oppfatning og mente at det ikke var noen gråsone, men et klart brudd på reglene. At den i tillegg rettet seg mot mindreårige gjør ikke saken noe bedre. Man skulle jo tro at Tine ville sette seg bedre inn i regelverket og følge det i fortsettelsen.
Fiktive profiler som Mr. Melk (det finnes 3-4 av de som ser ut til å være opprettet av Tine) og Tele2s Frank Sheep i best fall tvilsomt mht. betingelsene for å opprette en konto på Facebook. Førstnevnte er opprettet som en side for en offentlig person mens sistnevnte er opprettet som en vanlig person. Mr. Melk nærmer seg 60.000 tilhengere (likes) mens Frank Sheep har i underkant av 3.500 venner. Ingen tvil om hvem som har den mest effektive kampanjen. Tine har gjort mye ut av konseptet og ser ut til å ha rimelig suksess med det. Tenåringene jeg har hjemme snakker om kampanjen og synes Mr. Melk er ganske kul. Og da virker den, og det er bra for Tine. Men hvor går grensene for hva man kan gjøre?
Åttendeklassingen i familien har mottatt tre venneforespørsler fra Mr. Melk. Ikke en, men tre! Jeg har ikke fått en eneste. Tilfeldig? Neppe! I tillegg er Mr. Melk en hyppig profil under «personer du kanskje kjenner» på podens profil. Dette oppfatter jeg som ganske pågående. Det er stor forskjell på at man har en side som sprer seg viralt via venner og venners venner gjennom at brukerne aktivt legger seg til. Det er noe helt annet når man aktivt oppsøker de gjennom invitasjoner.
Det prinsipielle spørsmålet er om vi synes det er i orden at en fiktive personer gjør dette? Nå kan man innvende at Mr. Melk er en morsom og uskyldig figur, og som medlem av DNT hadde jeg neppe vært plaget av en venneforespørsel fra Severin Suveren (det finnes et flere profiler med det navnet, men ikke fra DNT, tror jeg). Men det er ikke vanskelig å finne andre eksempler der man tenker annerledes om det. Kondomeriet har sider for sine butikker, og det er vel ikke greit om de begynner med aktiv kontakt med pubertale tenåringer for å få «likes»? Og hva om det kommer profiler for Herrene Red Bull, Carlsberg, Durex, og Viagra som sender ut venneforespørsler? Regelverket for bruken av en profil til markedsføring skal praktisere likt uavhengig av innhold og Mr. Melk må forholde seg til samme regler som de andre fiktive eksemplene.
En annen ting man kan undres er hvorfor Tine ikke tillater at Mr. Melk godtar besøk med sikker tilkobling? Det er første gang jeg opplever det på Facebook. Hjelpesiden til Facebook er ikke til stor hjelp om dette: «Du får denne feilmeldingen fordi tredjepartsapplikasjonen du prøver å åpne, ikke støtter sikker nettsurfing (https)». Ja, jeg vet det. Men hvorfor gjør den ikke det? Det er neppe fordi det er så teknisk komplisert at Tine ikke klarer dette. Og da er det naturlig å spekulere i om det henger sammen med hvilken informasjon man kan få tak i om brukerne. Uansett årsak er det en uting at jeg må redusere sikkerhetsnivået i min tilkobling til Facebook for å se innhold på siden.
Jeg er ingen ekspert hverken på regler for markedsføring via Facebook og sosiale medier eller markedsføringsloven, men jeg synes det ville være intressant å høre hva andre mener om dette både i et mer juridisk/regelverksmessig og et etisk perskektiv.
«Æ e skeptisk» til den praksisen dette er et eksempel på.
Spørreundersøkelse via sosiale medier
Skrevet av RSannes i Sosiale medier den mai 21, 2011
I dag gjennomførte jeg et lite eksperiment. Datteren og en venninne har en oppgave i sosiologi på videregående der de gjennomfører en liten spørreundersøkelse om ytringsfrihet. Ettersom de hadde litt få svar valgte de å ta en runde i nabolaget for å få flere svar. Jeg hadde tidligere i uken foreslått at de la ut en webundersøkelse og spredde den via venner på facebok, men uten respons. Både elever og pappa hadde litt for travel uke slik at vi ikke tok opp ideen før i dag.
Mens de gikk rundt i nabolaget la jeg inn undersøkelsen i Surveymonkey (det første verktøyet jeg fant med gratiskonto, var ikke så gratis allikevel da jeg ville laste ned svar i Excelformat) og sendte ut følgende tweet:
Kjære venner og alle andre som ser dette. Vil du være så snill og hjelpe to elever på vgs med svar på 7 enkle spørsmål? http://j.mp/krvpub
Jeg kvitret om de da en tweet gå rett inn i statusen min både på Facebook og LinkedIn, samt at jeg kanskje kunne jeg nå andre. Det virket! Etter to minutter hadde jeg to studenter som både hadde svart på spørsmålene og viderekvitret (RT) min tweet. Etter 15 minutter hadde jeg en liste med RTs fra personer jeg ikke kjenner, og svaren strømmet inn. De unge håpfulle delte den også med sine venner på Facebook.
I løpet av en halvtime hadde de fått flere svar via webundersøkelsene enn de hadde samlet inn hele uken på skolen og blant venner og kjente. Og de bare fortsetter å komme inn.
Takk til alle som har svart, og leser du dette i løpet av helgen (21-22 mai) er det bare å ta undersøkelsen på http://j.mp/krvpub undersøkelsen er nå avsluttet.
Denne posten blir oppdatert med litt statistikk når de unge håpefulle avslutter undersøkelsen.
Hva svarene sier om våre nettverk
Den første timen etter at den ble postet kom det inn ca. 50 svar via webundersøkelsen i tillegg til de 38 svarene som ble samlet inn manuelt. Deretter kom det jevnt og trutt frem til vi hadde 96 svar totalt på kvelden i går, og 102 i dag tidlig. Da lukket vi undersøkelsen ettersom det var mer enn nok til å gjøre oppgaven og det var på tide å arbeide med svarene. Dessverre er det ikke en timestamp på svarene (kun dato), ellers hadde det vært interessant med en fordeling over tid.
Fordeling av svar mellom web og papir viser en tydelig forskjell mellom kanalene og kan nok i stor grad forklares med at det var to jenter i videregående som brukte sitt nettverk for å få tak i svar på papir mens websvarene er nok i hovedsak et resultat av disitribusjon med utgangspunkt i mitt nettverk.
Denne effekten blir ennå tydeligere om man ser på fordelingen mellom kanal og alder. Spørreskjema på papir ble delt ut på skolen (videregående) og i nabolaget. Det forklarer nok i hovedsak den litt merkelige fordelingen i den kanalen. Mens webskjemaet ble distribuert i mitt nettverk og plukket av personer både min alder og av studenter som viderekvitret slik at det spredte seg viralt. Aldersfordelingen reflekteres naturlig nok i utdanningsnivå.
Hva mente respondentene?
Det kommer ingen dypere analyse av det her, den skriver jentene i sin oppgave. Men galleriet nedenfor gir en oversikt over noen grafer for den som er interessert i svar på spørsmålene. Kanskje ikke godt nok til en mer omfattende undersøkelse, men morsomt og nyttig…
Styrebehandlingen av Klinisk arbeidsflate ved OUS
Skrevet av RSannes i HelseIT, Offentlig Sektor den mai 20, 2011
Dette innlegget er en oppfølging av kommentaren om klinisk arbeidsflate og fokuserer på tidslinjen i styrebehandlingen av dette. Kilde er dokumenter man finner ved Google-søk.
Innlegget gir en tidslinje over styrets fokus på dette prosjektet med mine kommentarer. Dette handler ikke om å fordele ansvar mellom leverandør og kunde, det kan man ikke ta stilling til med det grunnlaget jeg har. Men det er relativt åpenbart at både leverandør og kunde burde ha stoppet dette på et tidligere tidspunkt.
Dette er kun en vurdering av ett av mange prosjekter, og dette innlegget sier ikke noe om andre IKT-prosjekter ved OUS. Henvisningen til Sykehuspartner blir færre og færre etterhvert. Det kan tolkes som at de ble satt på sidelinjen i prosessen, eller at de ble kneblet i prosessen.
Men jeg må innrømme at det hadde vært uhyre interessant å gjennomføre om komplett prosjektreview både får å se hva som virkelig gikk galt, og fordi det vil være mye man kan lære fra en slik gjennomgang. Kanskje jeg skal invitere Cato Rindal som leder Sykehuspartner IKT som gjesteforeleser….
Avslutningsvis i innlegget har jeg noen konkluderende kommentarer og spørsmål jeg skulle ønske at kunde og leverandør vil besvare.
Klinisk arbeidsflate ved Oslo Universitetssykehus
Skrevet av RSannes i HelseIT, Offentlig Sektor den mai 20, 2011
Jeg er blitt intervjuet av Aftenposten og Computerworld om stansingen av prosjektet Klinisk arbeidsflate ved OUS. «Stopper dataprosjekt – risikerer milliontap» var forsideoppslag i Aftenposten 15. mai, den ble fulgt opp i Computerworld den 16. mai. Begge skriver om det i dag den 20. mai. Aftenposten kun i papirutgaven (s.2) mens Computerworld hadde to oppslag som også er på nett; «Flere advarte mot katastrofeprosjektet» og «Ingen tar ansvar for sykehusskandale«.
Prosjektet har samtidig vært
- synliggjort som et prestisjeprosjekt for leverandøren Logica og Helse Sør-Øst
- gjenstand for klagesak i KOFA som ble trukket av klageren
- hatt fremdriftsrapportering under lukket behandling ved styremøter i Helse Sør-Øst, delvis skjult under det kryptiske Dag2B (utskilt som egen sak fra et stort IKT-løft kalt Dag2)
- utsatt for kritisk omtale, bl.a. i bloggen til Jomar Kuvås, en tidligere leder ved Rikshospitalet
Når fremdriftsrapportering er under «lukket behandling» er det mye som tyder på at noe er i ferd med å galt i et prosjekt. Når man i tillegg omdøper prosjektet og skjuler det langt nede i sakslisten er det mye som tyder på at det skjer ting man ikke vil skal komme frem. Og når man endelig finner frem i sakspapirene kan lese at «Status for Dag2B gis under møtet» sannynliggjøres dette. Det kommer en egen bloggpost med kommentar til dette.
Hva jeg har vurdert
Høsten 2009 fikk jeg en henvendelse fra Sverre Flatby som er adm. direktør i CSAM Health. De hadde tapt konkurransen om å få levere klinisk arbeidsflate og ville ha hjelp til å forstå det. Derfor ønsket de en uavhengig vurdering av tilbudene fra Logica som vant kontrakten og sitt eget. Som underlag fikk jeg konkurransegrunnlaget, tilbudet fra Logica og tilbudet fra CSAM Health. Jeg hadde et kort oppstartsmøte med Flatby og to ansatte på morgenen den 8.12 og leverte min vurdering på ettermiddagen den 9.12. Det var dokumentene som var kilde til min analyse.
Mitt oppdrag var å vurdere det punktet i konkurransegrunnlaget som omhandlet prosjektgjennomføringen (vektet 20% i totalvurderingen). Det jeg skulle vurdere var om de to tilbudene beskrev et prosjekt som kunne levere en fungerende klinisk arbeidsflate pr. 1.6. 2010.
Jeg har ikke
- vurdert de ulike systemene og teknologiene
- vurdert økonomien i de ulike tilbudene
- leverandørens evne til å levere et slikt prosjekt
men kun forholdt meg til om planen for prosjektgjennomføring, slik den er beskrevet i tilbudene, oppfyller kravene i konkurransegrunnlaget mht å ha en løsning i innen tidsfristen.
Jeg beskrev min analyse og konklusjoner i et notat til CSAM Health den 9.12.2009. Dette notatet har åpenbart både Computerworld og Aftenposten fått tak i og intervjuet meg om dette. Derfor synes jeg det er ryddig å offentliggjøre mine egne vurderinger med mine egne ord her også.
Jeg fikk rett, dessverre…
I notatet (les det selv: CSAM_HSØ vurdering) konkluderte jeg med følgende:
- Det var urealistisk at Logica kunne levere en ferdig tilpasset og integrert klinisk arbeidsflate innenfor tidsrammen. De la opp til å levere en installasjon av en standardløsning. Det ville ikke være en fungerende løsning da det hjelper lite med en overbygning i form av en felles arbeidsflate om man ikke har integrert den mot de ulike fagsystemene.
- Det å levere en standardløsning uten tilpasninger medfører en overføring av risikoen i prosjektet fra leverandør til kunde.
- Logica hadde ikke tatt forbehold i sitt tilbud om dette avviket fra forutsetningen i konkurransegrunnlaget.
Jeg er sitert i media på at jeg synes det er merkelig at kunden ikke så dette ved vurdering av tilbudene. Konkurransegrunnlaget er ganske tydelig på hvor komplekst dette er, og da bør man ha hatt kompetanse til å vurdere denne delen av tilbudene. Jeg har selv hatt roller der jeg har vurdert tilbud i offentlige anskaffelser, og et tilbud som det fra Logica ville enten blitt avvist pga at de ikke oppfyller tildelingskriterier konkurransegrunnlaget, alternativt sendt i retur der man ba om en mer realistisk og underbygget plan.
Smarttelefoner og statistikk – when numbers don’t add up?
Ifølge et innlegg på MobileCrunch annonserte Nokia i dag (på Nokia World 2010) at de selger 260 000 smartelefoner daglig, mot 80 000 iPhones og 200 000 Androidtelefoner (målt pr. aktiverte enheter). (Takk til @tarjeiah som kvitret om dette)
Det skulle tilsi at de bør langt foran alle andre når det gjelder markedsandeler, og jeg søkte derfor opp statistikker på et par kilder som sier noe om det.
StatCounter er en kilde med global statistikk for fler ting, blant annet fordeling av markedsandeler for mobile enheter (basert på unike besøkende). Ifølge statistikken for august 2010 har Nokias telefoner (Symbian) en markedsandel på 31,5% av mobile enheter, mens iPhone har 25,7% og Android 9,2% (men med klart sterkest vekst). Blackberry på sin side har 17% av markedet.
NetMarketShare samler statistikk på bruk, og tar hensyn til volum. I gratisversjonen viser de webtrafikkvolum for ulike operativsystem (man kan få egen statistikk for mobile enheter med et betalt abonnement). iOS (iPhone mm) står for 1,13% av samlet webtrafikk (inklusive PCer), Symbian for for 0,27% og Android 0,20%. Blackberryy er såvidt med med 0,08%.
Det er ikke enkelt å konkludere fra dette, men her kommer mine umiddelbare tolkninger:
- Det finnes klart flest Nokia-telefoner (sammenlignet med iPhone og Android-telefoner).
- Det er sannsynlig at det finnes mange Nokia-brukere som aldri bruker telefonen sin til å surfe på nettet (antall telefoner vs. antall unike brukere som bruker Symbian)
- De som har en iPhone surfer flere ganger mer enn brukere på andre plattformer (antall enheter og trafikkvolum)
- Android er på gang (se kildene for utviklingstrekk)
Det er selvfølgelig som med all annen statistikk, den blir ikke bedre enn datagrunnlaget. Andre kilder kan vise noe annet, og legg gjerne inn kommentarer med tips.